Nytt fra Skatteetaten om kosmetisk kirurgi og mva

Spørsmål knyttet særlig til underleverandører til klinikker som leverer kosmetisk kirurgi.

Del

Skattekontoret har i et brev til Sticos besvart enkelte spørsmål knyttet særlig til underleverandører til klinikker som leverer kosmetisk kirurgi. Det sentrale i brevet er at underleverandørens tjeneste må vurderes særskilt – uavhengig av om klinikken leverer avgiftspliktig kosmetisk kirurgi.

Mva på kosmetisk behandling

Fra 01.01.2021 ble det innført mva på kosmetisk behandling og kirurgi som ikke er medisinsk begrunnet og helt eller delvis finansiert av det offentlige. Dette har reist en del spørsmål. Skattekontoret har i et brev av 17.02.2021 besvart enkelte spørsmål. Brevet finnes på Sticos bak innlogging. Brevet er unntatt offentlighet av skattekontoret og derfor ihvertfall foreløpig ikke publisert.

Særskilt vurdering av avgiftsplikt i hvert enkelt ledd

Skattekontoret viser i brevet til at merverdiavgiftsplikten må vurderes særskilt i hvert enkelt ledd. Det betyr at en anestesilege eller en operasjonssykepleier, som enten leier seg ut eller leverer tjenester til en klinikk, er omfattet av unntaket for helsetjenester: Enten av selve unntaket for tjenester levert av autorisert helsepersonell, eller for unntaket for utleie av helsepersonell i mval § 3-2.

Dette er annerledes enn unntakene for utleie av personell som driver med undervisning eller sosiale tjenester. Her er det innfortolket et vilkår om at det utleide personellet skal drive med unntatte undervisnings- eller sosiale tjenester.

Etter vår oppfatning fremstår det som mva teknisk litt spesielt at utleie av personell er unntatt mva når det skal utføre mva-pliktige tjenester hos sin kunde. Det vil også medføre en innlåsning av mva ved at særlig større selskaper som driver utleie av helsepersonell ikke vil få mva-fradrag, selv om tjenestene ved omsetning til forbrukeren blir avgiftspliktig.

På den annen side er det sikkert greit for den enkelte anestesilege eller operasjonssykepleier som leier seg ut fra sitt eget enkeltpersonforetak å slippe å mva-registrere seg.

Vi er imidlertid ikke sikre på om den fortolkningen skattekontoret nå er kommet med er tilsiktet av lovgiver og Finansdepartementet som har forberedt saken.

Kirurg som underleverandør

Når det gjelder kirurg som underleverandør til en privat klinikk er det lagt til grunn at dette vil være mva-pliktig når vedkommende leverer kosmetisk kirurgi. Det oppstilles imidlertid et skille mot der kirurgen er leid inn på generelt grunnlag for å være til stede som autorisert helsepersonell. Her mener skattekontoret legens omsetning er unntatt, selv om han også utfører kosmetisk kirurgi som er avgiftspliktig for klinikken.

Etter vår oppfatning fremstår rekkevidden av dette som noe uklart. Vi antar det er sjeldent at privatklinikker leier innen en med kompetanse til å foreta kosmetisk kirurgi på generelt grunnlag for å drive med helsetjenester. Vi antar imidlertid det er mer praktisk at en kirurg kan leies inn for å foreta kosmetiske operasjoner. Noen vil kunne være medisinsk begrunnet og offentlig finansiert, og dermed unntatt mva. Andre vil ikke være offentlig finansiert, og dermed avgiftspliktige. Enkelte operasjoner vil også kunne falle utenfor avgiftsplikten fordi de ikke anses som kosmetisk kirurgi, f.eks hvis det gjelder fjerning av arr fra en alminnelig operasjon. 

Hvorvidt kirurgen i dette tilfellet kan fakturere helseytelsen sin uten mva, eller om det må foretas en fordeling fremstår fortsatt som uklart.

Kan vi ellers legge dette til grunn?

Brevet fra Skattekontoret til Sticos er en veiledende uttalelse. Det er således ikke bindene for Skatteetaten eller Sticos. Etter Regnskap Norges oppfatning burde det vært publisert en offentlig uttalelse på dette området. Det ville hatt mer rettskildemessig vekt enn et brev unntatt offentlighet stilet til en aktør som selv ikke leverer kosmetisk kirurgi.

Det har også vært andre tilfeller der skattekontoret har gått vekk også fra publiserte bindende forhåndsuttalelser, f. eks knyttet til fradrag for transaksjonskostnader ved salg av aksjer og eiendom.

Vi er imidlertid av den oppfatning at aktørene nå må kunne legge til grunn det synet som er i brevet frem til det eventuelt kommer andre rettskilder på området som skulle tilsi noe annet. Vi kan imidlertid ikke med full sikkerhet si at skattekontoret ikke vil kunne ombestemme seg. Dersom man er usikker anbefaler vi at den enkelte virksomhet selv innhenter en uttalelse fra skattekontoret i påvente av ytterligere avklaring.